Romjulsmysteriet

KONKURRANSE


Det har skjedd igjen! Vesterålskraft bredbånd har vært utsatt for et tyveri, og vi trenger din hjelp til å finne tyven!

Dusør utlyses for en av dere som kan gi oss svaret på hvem som har stjålet Ultradekoderen!

Gavepakke



Advent var kommet og snøen hadde lagt seg hvitt og tett omkring Vesterålens fjell. Julegatene er pyntet i Sortlands gater, og små, håpefulle øyne speider etter nissen allerede tidlig i desember. I den mørke natten, glødet julelysene fra hovedgaten i den blå byen. I snøen over den samme hovedgaten, gikk en mørkkledd skikkelse med en dekoder i en tøypose - og etterlot seg dype fotspor – fotspor som ledet fra Vesterålskraft Bredbånd og ut i natten.

Det var 19. desember på Vesterålskraft Bredbånds kontorer og det var mørkt og forlatt denne desember-natten, med unntak av et svakt lys fra en veltet lampe på daglig leder Ronnys kontor. Papirer ligger strødd omkring, og kontorstolen er veltet. På Ronnys pc-skjerm, som ligger på gulvet, glir beskjeder fra høyre til venstre. Utførte gjøremål og kommende arbeidsoppgaver. Kampanjer for Vesterålskraft Bredbånd, utdeling av bakverk formet som alfakrøller på barneskolen, planlagt nede-tid på nett den 18. desember for hele Sortland, gratis kaffe og boller til alle montører for den raskeste montøren – alle ting daglig leder Ronny hadde jobbet med, før han plutselig forsvant.

Først i de tidlige morgentimene, kommer kundebehandler Kathrine inn med kaffekoppen i hånden, og slipper ut et pistrende kvekk når hun innser at det har foregått en kamp der inne. «Herregud, Ivan,» ropte hun til den markedsansvarlige i Vesterålskraft.

Han kom gående til den åpne kontordøren med kaffekoppen sin, og ble stående en stund og se seg omkring på åstedet, Ronnys forlatte og rotete kontor. Ivan tok en stor slurk av kaffe og nikket verdensvant. «Ja, her har vi et mysterium,» sa han selvsikkert. «Hva mener du?» Ivan nikket mot kontorpulten. «Vel,» begynte han og drakk opp kaffen sin, «ikke bare ser det ut til at Ronny har vært fastbundet til stolen sin.» Kathrine gispet sjokkert når hun fikk øye på gaffatape-restene rundt armlenene på kontorstolen, «men Ultradekoderen er borte fra kontorpulten,» avsluttet Ivan og tok en slurk av også Kathrines kaffekopp.

Det tok kun minutter før Ivan fikk informert de fleste på kontoret om hva som hadde hendt.

Planleggeren Espen kom luntende forbi, i full gang med å planlegge det neste som måtte planlegges. Han stoppet opp foran folkemengden utenfor Ronnys kontor. «Hva skjer her?» - «Herregud,» hylte prosessleder Runar tårevått og ristet tak i planlegger Espen. «Har du ikke hørt det?» Ivan tok en kaffeslurk mens han iakttok dem begge mistenksomt. «Ultradekoderen er vekk!» ropte Runar og tørket sine modige tårer. «Daglig leder Ronny er også vekk,» påpekte Ivan og pekte med kaffekoppen mot kontoret. «Men Ultradekoderen,» snufset Runar. Planleggeren Espen så storøyd på ham. Han kunne ikke tro hva han hadde hørt. «Mener du Ultradekoderen? Selveste Ultradekoderen som er så kraftig at du kan få inn alle verdens programmer og livstidsabonnement på alle verdens streamingkanaler inkludert et hologram av logoen til Vesterålskraft midt i stua?» Runar brast i full gråt. «Ja!» hulket han, og løp ut av rommet.

Ivan satte den tomme kaffekoppen fra seg og løftet en hel kaffekanne av benken. Han tok en god slurk før han stilte seg foran planleggeren Espen. «Kan jeg spørre hvor du var i går kveld, Espen?» Planleggeren Espen svelget tungt. «Jeg var hjemme,» svarte han nervøst. «Og gjorde hva?» Ivan så mistenksomt på ham. «Å planla, selvsagt. Jeg satt hjemme å planla.» - «Hva da?» Ivan tok en stor slurk av kaffekanna. «Jeg var hjemme å planla det som måtte planlegges.» «Greit,» sa Ivan og så karslig ut i rommet. «Alibiet ditt er vanntett.»

«Enn du?» ropte han og skjøt fart mot kundebehandler Kathrine. «Jeg satt hjemme og surfet på nett. Du vet meg,» lo hun nervøst. «Surfer alltid på nett. Klarer ikke å stanse meg fra å surfe nettet.» Ivan satte kaffekanna fra seg og nikket. «Du er en nettsurfer, Kathrine, det kan ingen ta fra deg.»

Ivan klappet prosessleder Runar på skulderen når han kom tilbake til kontorlandskapet. «Er det tårer av skyld og anger jeg ser?» Prosesslederen ristet på hodet. «Helt sikker?» Ivan lente seg tett inntil ham. «Hadde ikke du og daglig leder Ronny en krangel i forrige uke?» Prosesslederen nikket skyldig. «Om prosesser?» spurte Ivan. Runar nikket igjen. «Og dette ledet til at du simpelthen kidnappet ham og stjal dekoderen,» sa Ivan selvsikkert og tømte en kopp med filterkaffe i munnen. «Absolutt ikke,» nektet Runar.

Så skjedde noen ingen hadde forventet.

Plutselig brøt stillheten. Alle ansatte satt bekymret omkring i kontorlandskapet da en skapdør plutselig slo opp, og daglig leder Ronny kom veltende ut med juledekorasjoner, HDMI-kabler og gamle nettverkskabler. «Ultradekoderen!» stønnet han og rullet omkring på gulvet. «Noen har stjålet den! Noen kom inn på kontoret mitt i går kveld og sang no har vi vaska gølvet og vi har børi ved bak meg. Sangen var så søt at jeg simpelthen sovnet!» Alle fulgte sjokkerte med, mens Ronny satte seg på kne. «Før jeg visste ordet av det, satt jeg mutters alene der inne, bundet til stolen min – og Ultradekoderen var vekk!»

«Ikke bra,» mumlet Ivan mistenksomt mens han spiste brente kaffebønner rett fra posen. «Hvorfor ble kontoret ditt så rotete da? Om du bare sovnet og tyven simpelthen gikk rolig ut med dekoderen?» spurte planleggeren Espen. «Jeg ble redd,» svarte daglig leder Ronny litt skjemt. «Jeg rev meg løs fra stolen og veltet litt ting bare for å få ut litt redsel.»

«Hvordan havnet du i skapet med gamle juledekorasjoner og gamle kabler da?» spurte anleggsleder Thomas som stille hadde fulgt med alt fra kontorstolen sin. «Jeg følte meg litt tryggere der inne, bare,» sa Ronny og strøk på ei gammel, falmet julestjerne.

«Vel,» sa Ivan høyt og tydelig mens han slang fra seg en tom pose med brente kaffebønner. «Jeg vet hvem som har stjålet Ultradekoderen. Det er klart som dagen.» Alle så storøyd på ham. «Jeg vet veldig godt hvem som har stjålet Ultradekoderen, og politiet er allerede på vei.» Ivan løftet Ronny på beina og børstet glitter av den daglige lederen av Vesterålskraft. Ivan gliste karslig til ham. «Dessuten trenger vi mer kaffe.»

Alle satt som tente lys, den ene mer nervøs enn den andre, spent på hvem som hadde stjålet Ultradekoderen.

Vet du hvem som har tatt Ultradekoderen?

Følg oss på: Vesterålskraft Bredbånd AS Postboks 103, 8401 Sortland Tlf: 76 11 25 00 Personvern og cookies